KNESSET, JERUSALEM (VG) Israelere føler seg truet på livet. De vil ikke ha en palestinsk stat uten ledere de kan stole på.
- Det er merkelig at nesten ingen i Norge vil se konflikten fra Israels side, også, sier tegneren.
Det er det vi skal gjøre i dag, tegneren og jeg. Vi er i Knesset, Israels parlament. En åpen, lys og renskåret bygning, som forteller noe om gleden og håpet som preget dem som bygget det. Knesset sto ferdig i 1966. I dag fremstår byggverket som en festning, med væpnede vakter og intense sikkerhetskontroller. Som Israel selv.
I Knesset treffer vi den unge Kadima-politikeren Yoel Hasson. I fem år arbeidet han som rådgiver for tidligere statsminister Ariel Sharon, frem til Sharon ble syk og falt i koma i 2006.
Rett til hele landet
Sharon har vært en av haukene i israelsk politikk. Men det var også Sharon som var statsminister da israelske soldater i 2005 gikk inn i Gaza og kastet ut de siste israelske bosetterne i området. Til slutt brøt Sharon ut av det konservative partiet og startet sitt eget sentrumsparti, Kadima. Han ville fortsette en politikk som kunne legge til rette for en løsning med to stater; en jødisk og en palestinsk.
- Sharon mente bestemt at Israel har all rett til hele landet, også til Vestbredden, sier Hasson.
- Men Sharon forsto at om vi skulle bevare Israel, måtte vi inngå kompromisser. Israel må være et demokratisk land, vi kan ikke styre andre, vi kan ikke okkupere andre. For å kunne forsvare oss som stat, er vi avhengig av klare landegrenser, fortsetter han.
Det er også avgjørende for israelere at Israel forblir en jødisk stat. Palestinere får flere barn enn det jøder får. Jo lengre tid det tar før det blir to selvstendige, levedyktige stater, jo mer sannsynlig er det at jødene blir i mindretall i Israel. Dette er også hovedgrunnen til at israelske myndigheter ikke vil la palestinske flyktninger komme tilbake til Israel.
Mange israelere frykter nemlig at det kan bli tre stater, alle med palestinsk flertall: Et Israel med palestinsk flertall, en egen palestinsk stat, samt nabolandet Jordan, der flertallet av borgerne allerede i dag er palestinere.
Klare til å evakuere
Frykten for at jødene skal bli en minoritet i Israel, er hovedforklaringen på at hauker som Ariel Sharon til slutt gikk inn for en tostatsløsning, og kastet ut israelske bosettere fra Gaza. Unge Hasson mener det samme vil skje med mange av bosetterne på Vestbredden.
- Israel er mer enn klare til å evakuere bosetninger når tiden er inne, det har vi vist mer enn en gang, sier han.
Men Hasson vil ikke kaste ut alle bosetterne. Og han firer ikke i det kanskje aller vanskeligste spørsmålet; Jerusalem. Han har også klare krav til en palestinsk stat før Israel trekker seg ut.
- Vi må være sikre på at den palestinske staten er velstyrt. At den ikke blir et område for terrorister som bruker landet til å angripe Israel. Vestbredden ligger i hjertet av Israel. Det er 15 kilometer derfra til Tel Aviv. Se for deg at vi trekker oss ut nå, bare for å oppleve at det skytes raketter mot oss fra et fritt Vestbredden, sier han.
Hasson viser til hva som skjedde da Israel trakk seg helt ut av Gaza. Da begynte rakettene å komme jevnlig fra Gaza – mot sivile israelere på israelsk jord.
Det gjør noe med menneskene når de lever under det de selv opplever som en vedvarende eksistensiell trussel. Alle unge israelere, både kvinner og menn, avtjener militærtjeneste; tre år for menn og to år for kvinner. Vi ser det når vi passerer sikkerhetskontroller på veiene; unge israelske menn og kvinner med maskingevær og granskende blikk. En ung israeler jeg traff, fortalte at etter endt militærtjeneste, måtte han bare reise. Jorden rundt. For å tenke, for å få avstand til det han hadde opplevd.
- Folk utenfor Israel forstår ikke hvilken virkelighet vi lever i, sa han, og fortalte om frykten for at terrorister skulle slippe inn i Israel. Drepe vanlige israelere, barn og gamle, venner og familie.
Begge parter lider
Den unge nasjonen Israel har siden opprettelsen vært gjennom mange kriger. I de to siste krigene; med Hizbollah i Libanon i 2006, og med Hamas i Gaza i fjor, så mange europeere Israel som en militær stormakt, i kamp med to små, lokale motstandsbevegelser. Israelere selv så helt andre krefter: Iran forsyner både Hamas og Hizbollah med våpen og ammunisjon – det samme Iran som har truet med å fjerne Israel fra kartet.
Nettopp israelske soldaters krigføring i Gaza i fjor vinter har gjort mange nordmenn enda mer kritiske til Israel. Fra israelernes eget ståsted var dette en forsvarskrig. Hvilke andre land ville godtatt bomber mot sine sivile uten å gjøre noe med det, spør mange israelere. De synes kritikken mot soldatene deres er svært urimelig.
Inne på kontoret i Knesset blir Hasson stille et øyeblikk når jeg spør om han kan føle med palestinerne.
- Selvsagt. Begge parter lider under dagens situasjon, men det er verst for palestinerne. Min drøm er å se en uavhengig, palestinsk stat, med teknologi, med velferd for innbyggerne. En stat som kan leve i fred med oss, sier han.
Likevel – Yoel Hasson viker ikke en tomme: Israels sikkerhet er viktigst. Den er forutsetningen for enhver avtale med palestinerne.
- Vi vil aldri gjøre noe som igjen setter jødenes eksistens i fare. Alle våre ledere tenker på at de må beskytte den jødiske staten. Vi er villige til å betale en pris for det, sier han.
Staten Israel er bygget på drømmer og håp, men bruker i dag brutale metoder i det israelere selv ser som en helt nødvendig kamp for tilværelsen. Akkurat nå setter de sikkerhet høyere enn fred. Men først når det blir en varig fred, kan folk her for alvor gå inn i sin tid.