Det var ikke noe nytt i den nye ekteskapsloven at staten bidrar til at barn vokser opp uten biologisk mor og biologisk far. Som du selv påpeker fantes kunstig befruktning lenge før den felles ekteskapsloven kom. Å ønske at staten ikke skal bidra til dette, vil si det samme som å slutte med kunstig befruktning også for heterofile par.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Man kan ikke lovfeste omsorgsevne. Man kan ikke lovfeste at et barn (et menneske) skal oppleve en god virkelighet å leve i. Samtidig har samfunnet svært lenge lovfestet rettigheter og plikter som skal gi rammeverk for foreldreskap og barns privatsfære.

Denne lovgivningen går svært tett inn på personlig autonomi og biologiske forhold. Og det føyes stadig til lover som skal sørge for støtdemping. Ofte like tett inn på personlig autonomi og biologiske forhold.

Disse lovene møter voksne og barn i det øyeblikket en situasjon endres fra den idylliserte snill, rasjonell mor-far-barn situasjon til konflikt.
Hvor mange av barna som har foreldre som støter mot disse lovene har det egentlig bra på alle områder? Hvor mange av de foreldrene som må støte mot disse lovene har det egentlig helt bra?
Lovene regulerer, men de personlige konsekvensene av lovene ignoreres i stor grad og gjøres til et privat problem. I den grad makt og penger rådde før, rår nok makt og penger i like stor grad i dag. Men på andre måter enn tidligere. Har vi kanskje bare endret på problemstillingene, uten å løse de? Jeg tror kanskje det.

Det er mange barn i dag som sliter. En god del barn sliter fordi foreldrene har rettigheter som gjør de til kasteballer i det godes mening. En god del barn sliter fordi foreldrene overhode ikke egner seg som foreldre.
Vi svikter i stor grad disse barna. Det er ikke vern nok i samfunnet til å hjelpe dem. Jeg syns vi svikter foreldrene også. Jeg tror vi svikter dem fordi vi ikke evner å ta inn over oss og erkjenne at en del problemer faktisk er samfunnskonstruerte gjennom rettighetslovgivning.

Så, dette ble en lang kommentar, men personlig tror jeg samfunnet har mest å tjene på de gode samtaler om hvilket liv vi faktisk tilbyr barn (og foreldre) gjennom familielovverket vårt i dag, før vi vurderer å lovfeste en rett til å skape flere gjennom medisinsktekniske metoder.

Neste naturlige skritt etter helsevesen-skapte barn kan bli at alle vil kreve retten til å ha sitt helt eget barn. Slik at vi slipper å forholde oss til lover som regulerer privatlivet vårt, vårt forhold til “den andre” parten, disse reguleringene og lovene som kontrakten vi inngår med samfunnet pålegger oss når barn settes til verden.

På den annen side.. kanskje det å ha “retten” til sitt helt eget barn, vil bli den naturlige konsekvensen av alle våre rettighetskrav, som også vil løse en god del av dagens problemer for mange. Både for barn og voksne?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Når ble det en menneskerett å ha barn?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende