Hanne Skartveit

Fortsatt rak

Vi er på besøk i DagenMagazinet. Selbekks avis har flyttet og slått seg sammen med avisen Dagen siden karikaturstriden for fire år siden. Men Selbekk er fortsatt redaktør. Han sto rak gjennom stormen, truet på livet, mens han hele tiden holdt fast ved viktige prinsipper. Selbekk står fortsatt rak.
Foranledningen til at Magazinet trykket karikaturene i 2006, var at Dagbladets tegner Finn Graff offentlig hadde uttalt at han ikke våget å tegne Muhammed. Graff fryktet for sitt eget liv. Magazinet intervjuet Graff, og skrev om hvordan danske muslimer protesterte mot at Jyllands-Posten hadde trykket karikaturer av Muhammed. Sammen med reportasjen trykket Magazinet en faksimile av avissiden fra Jyllands-Posten – med tegningene. Magazinets dekning var god journalistikk, grundig og opplysende. Reportasjen kunne stått på trykk hvor som helst.
Resultatet kjenner vi: Norge ble rammet av samme raseri i den muslimske verden som Danmark ble. Ambassader ble brent, demonstrasjonene ble voldelige. Muslimer, også i Norge, følte seg krenket. Noen var så hatske at det var all grunn til å frykte terror på norsk jord.

Forundret

Jeg blir forundret når jeg ser at det er sinne over karikaturtegninger eller minaretforbud i Sveits som mobiliserer muslimer over hele verden – og ikke sinne over selvmordsbombere. Det er lett å overse at de fleste selvmordsbomberne sprenger seg på et marked i Bagdad, under en bryllupsfest i Amman, på et hotell i Kabul, eller i en landsby i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan. Terroren har flest ofre i den muslimske verden. Og terroren har sitt utspring i den muslimske verden.
Mange snakker om det ustabile Midtøsten. Men det er få steder i verden med mer stabile regimer. Mange av lederne her sitter i tiår etter tiår – de ytterst få maktskiftene som har skjedd, har vært innen familien: Syria, Jordan, Saudi-Arabia, og de arabiske emiratene. I Egypt tyder mye på at presidentens sønn snart tar over – det samme i Libya. Irak ble styrt med jernhånd av Saddam Hussein – og sønnene lå an til å ta over også her. Men så kom amerikanerne.
Mange av disse regimene har fostret terror – og eksportert den. Til lovløse områder i grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan. Til Jemen. Og til Europa.

Skaper sinne

For mange muslimer som kommer til Europa, er det ikke bare slik at de har bakgrunn fra Midtøsten. De tar også Midtøsten med seg. Min gamle professor, Fouad Ajami, ved Johns Hopkins University i USA, beskrev levende for oss studenter hvordan han som ung mann kunne forlate Midtøsten og hjemlandet Libanon da han reiste til USA. I dag er ikke det mulig, i dag kommer Midtøsten med på lasset, gjennom parabolantenner og internett.
- Du kan ikke legge Midtøsten bak deg lenger, sa han.
Nettopp det stabile ved regimene i Midtøsten skaper sinne. Det var oppdemmet frustrasjon på avveie i form av terror og vold som møtte Jyllands-Posten og Vebjørn Selbekk i 2006. Redaktørene visste at de utfordret dem som ønsket å begrense ytringsfriheten. Både i Norge og Danmark visste de at de utfordret alle som ønsker at islam skal ha et særskilt vern, også i vestlige demokratier. Men de kan ikke ha ant hva de satte i gang, for reaksjonen var så absurd i sitt omfang. Det lå utenfor en norsk pressemanns fantasi å forestille seg noe som dette.

Tøff prosess

I ettertid er Selbekk lei seg for at hans profil, som han kaller det, skygget for hva dette egentlig handlet om. Han er overbevist om at både politikere og presse ville håndtert saken annerledes dersom det var en redaktør i en av de store avisene som ble truet på livet for noe som hadde stått på trykk. Det tror jeg han har rett i. I bølgen av frykt var det beleilig for mange å avskrive ham som en kristenkonservativ, sær mann som egentlig ikke angikk noen. Prinsippene druknet i fordommene mot bibelbeltet og «det dystre Kristen-Norge». Han var annerledes, og led for det.
Selbekk selv har vært gjennom en tøff prosess. Hans syn på ytringsfriheten er nå enda mer prinsipiell. Før striden ville han beholde blasfemiparagrafen i Norge. Det vil han ikke nå lenger. Han mener alle religioner, også hans egen, må tåle kritikk og harselas.
Jeg tror ingen annen norsk avisredaktør har stått under et slikt press som Selbekk gjorde vinterdagene i 2006. Han besto testen – med glans. Det er rart at han ikke har fått Fritt Ords pris. Hvis det er noen som fortjener den prisen, så er det Vebjørn Selbekk.