Inkluderingsminister Audun Lysbakkens debattinnlegg i VG etter min kommentar om SVs tvangsforestillinger:
På kommentarplass i VG på lørdag heiser avisens politiske redaktør Hanne Skartveit storseilet og langer ut mot SV og undertegnede i inkluderingsdebatten. Jeg setter pris på at Skartveit er opptatt av å fokusere på likestilling for minoritetskvinner. Jeg er også enig med henne i at venstresiden, som pådrivere for likestilling og sekulære fellesarenaer, må være kompromissløs i møte med manglende likestilling i innvandrermiljøer.
Ikke undersøkt
Nettopp derfor setter jeg så liten pris på at den samme Skartveit gir et feilaktig inntrykk av hva jeg står for i inkluderingsdebatten. Redaktøren har åpenbart ikke tatt seg bryet med å sette seg inn i hva jeg har gjort og sagt nettopp om de temaene hun berører i kommentaren. Enda mer spesielt blir det når jeg uken før henne, tok opp en rekke av de poengene hun beskylder meg for å være imot. I min tale til SVs landsstyre understreket jeg nødvendigheten av å diskutere åpent problemer som oppstår i vårt flerkulturelle samfunn.
Noe av det første jeg gjorde som ny inkluderingsminister var å ta et oppgjør med det såkalte moralpolitiet. Derfor gikk jeg over Grønland sammen med Amal Aden for å vise tydelig holdning mot dem som ønsker å innskrenke andre menneskers frie valg. Av samme grunn har jeg bebudet en ny tur over Grønland til sommeren, når homoparaden under Skeive dager går av stabelen. Av samme grunn har jeg inntatt en kompromissløs holdning mot tvangsekteskap.
Disse problemene er reelle og vi skal ta dem på største alvor. Akkurat som jeg understreket i talen til SVs landsstyre. Jeg sa at SV skal innta et tredje standpunkt, et som avviser både assimilering og kulturrelativisme. Vi skal ha et mangfold i Norge, men noen felles verdier skal være ufravikelige. Likestilling er en slik sak. I inkluderingsdebatten må vi ta utgangspunkt i kompromissløs ærlighet. Vi skal snakke sant, om det som er vanskelig, men også om det som går bra. Skartveit på sin side representerer den nye, politiske korrektheten. Hvis du ikke ber noen dra til helvete eller fremmer drastiske forbudsforslag, så er du ikke tøff mot undertrykking.
Fokus på det som er bra
Jeg krever fullstendig likestilling i Norge. For alle. Alle må tilpasse seg likestilling. Når jeg er mot forbudslinjen, er det fordi jeg ikke tror den virker. Med det debattklimaet Skartveit legger opp til blir det ikke rom for en nyansert debatt om hva som faktisk kan løse problemene.
Skartveit hevder jeg er opptatt av å ha fokus på det som går bra. Det er helt sant, jeg er også opptatt av det – fordi det er riktig. Det går mye bedre med integreringen enn svært mange tror. Innvandrere deltar mer i arbeidslivet jo lenger de bor her, ungdom med innvandrerforeldre deltar i større grad i høyere utdanning enn resten av norsk ungdom, og resultatene fra norskopplæringen av nyankomne blir bedre.
Er det feigt å insistere på å være nyansert? Jeg synes det er feigere å la være.
Skrevet av Audun Lysbakken, trykket i VG 11. mars 2010
Skartveit gir en presis analyse av dine dine holdninger til norsk innvandrings og integreringspolitikk. Du må ikke være så hårsår at den minste kritikk setter deg i forsvarspossisjon. Uten tvil har SV i denne saken vært naive og godtroende i årevis.
Uten forkleinelse til SV forøvrig er det en kjent sak at SV tilsynelatende har problemer med å se den svarte siden av mennesket. Samtidig gjør de ofte opp regning uten vert. Disse to faktorene er kritikkverdige og bør påtales ved anledning. Dette var en av de anledningene.
Også SV må etterhvert innse at utviklingen er svært negativ og må tas tak i nå. Ikke om ett to eller tre år. Problemene blir ikke borte av å feie de under teppet.
Så ta rådene fra Hanne Skartveit til deg. Det vil både du og SV være tjent med. Og ikke minst våre nye landsmenn.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende