Det nye kraftslaget

HJØRUNDFJORDEN (VG) For at politikerne skal kunne sole seg ute i verden, må de kaste lange skygger i Norge. I noen av verdens vakreste fjorder.

Norske politikere ønsker å fremstå som flinkest i klassen i klimaspørsmål. Når symboler og slagord får stadig mer plass, er det sjeldent de mest fornuftige løsningene som blir valgt. Norge har i dag en usammenhengende og sprikende kraftpolitikk. Den kan verken forklares eller forsvares på en troverdig måte.

Det neste store slaget om kraftlinjer kommer på Sunnmøre. Her er det også planlagt nye store kraftmaster. Det skal komme en ny linje mellom Fardal (Sogn og Fjordane), og Ørskog (Møre og Romsdal). Deler av linjen vil passere noen av Norges mest spektakulære fjorder.

Berømte fjorder

Tegneren Hagen har tatt meg med på rundtur langs deler av den planlagte traseen. Hagen er herfra. Han har fisket i sjøen, og klatret i fjellene.

Disse fjordene er berømte over hele verden. Dette er antagelig Norges største og viktigste turistattraksjon. Hjørundfjorden står på listen National Geographic har laget over steder du må se før du dør. Det er lett å forstå hvorfor, her vi står ved fjorden, mellom snødekte fjell.

Allerede i dag er det både master og linjer i disse områdene, mange av dem på samme sted som den nye traseen er planlagt. Du ser dem ikke med mindre du ser godt etter. Tegneren liker ikke at jeg nevner det for ham.

- De er mye mindre enn dem som kommer. Dessuten har de alltid vært der, sier han.

Men det er ikke mastene i seg selv som er det viktigste. Sunnmøringer er praktiske mennesker. De kan leve med nye master, hvis de er overbevist om at det bare er slik de kan få lys i husene sine. Sunnmøringer vet at velstanden deres er bygget på inngrep i naturen, på bygging av broer og veier. Og kraftmaster, som gir dem strøm. Ofte har de ønsket disse inngrepene, kjempet for dem. Men denne gangen sier mange av dem nei. Fordi de ikke ønsker store master i et av verdens vakreste landskap. Men kanskje mest av alt fordi de ikke tror på argumentene om at mastene virkelig trengs.

Strøm til sokkelen

Og de har sine grunner: Mange sunnmøringer opplever det som urimelig at de skal ta belastningen med nye master, fordi politikerne har bestemt at gassfeltet Ormen Lange utenfor Mørekysten skal drives med elektrisk kraft. Dette er kanskje den viktigste enkeltårsaken til at kraftnettet på Sunnmøre må bygges ut. Norsk sokkel skal elektrifiseres. Tanken er at elektrisk kraft fra land skal erstatte gassen som i dag brukes i utvinningen av olje og gass på sokkelen, og at Norges CO2-utslipp dermed skal gå ned.

Men det er slett ikke opplagt at de totale utslippene går ned. Skeptikerne til elektrifisering argumenterer med at gassen som ikke lenger blir brent av på sokkelen, blir eksportert til kontinentet, og blir til strøm der. Det betyr at utslippene fra denne gassen blir de samme, men at de kommer på andre lands CO2-regnskap. Med et felles kraftmarked, som også Norge er en del av, vil denne gasskraften lett kunne komme tilbake til Norge igjen som strøm – men da uten å belaste norske CO2-regnskap.

Grønn energi

Mest til pynt, med andre ord. Skeptikerne mener de mange milliardene som brukes til denne elektrifiseringen, kunne vært investert i andre, grønne energiformer. De mener politikerne driver symbolpolitikk, løsrevet fra hva som faktisk blir resultatet.

Samtidig har politikerne lukket døren for ny kraft. I sin nyttårstale i 2001 kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg at tiden for nye store vannkraftutbygginger er forbi. Gasskraftverk er fortsatt regnet som styggedom. Og nettet som frakter strømmen, er regulert på en måte som verken fremmer effektivitet eller hensyn til naturen.

Paradokset er at det trengs mer nett for å få Norge samlet til ett rike, med ett kraftmarked. I dag er det ulike soner, og stor forskjell i tilgang på kraft ulike steder i landet. Den politiske striden står om hvordan nettet kan bygges ut og samordnes, skånsomt, men likevel effektivt.

Det snakkes lite om reguleringen og organiseringen av de mange nettselskapene i Norge. Dersom staten på et tidligere tidspunkt hadde krevd andre tekniske løsninger, hadde da noen gode forretningsfolk satt noen gode oppfinnere i sving for å kunne levere disse andre løsningene?

Kostbart

De færreste politikere har gjort karriere på å snakke om regelverket for utforming av kraftlinjer, eller om organisering av nettselskaper. Men med Hardanger – og nå fjordene på Sunnmøre, har spørsmålet om kraftlinjer blitt storpolitikk.

Til syvende og sist handler det om hvor mye samfunnet er villig til å betale for å slippe å ha synlige kraftmaster ulike steder i Norge. Det er en krevende debatt. Strømmen må fraktes, og både sjø – og jordkabler er kostbart. Antagelig må nordmenn flest leve med kraftmaster i mange år til.

Men noen områder er helt spesielle. Det skal svært sterke argumenter til for å foreta inngrep i naturen i områder som Geirangerfjorden, som står på UNESCOs liste over verdensarven, eller Hjørundfjorden, som kanskje er enda vakrere. Spørsmålet er alt for viktig til å bli overlatt til byråkrater i statsapparatet.

Ingen av sunnmøringene vi snakket med, har planer om å binde seg fast til master. Det de ønsker, er et kompromiss som kan ivareta ulike interesser. Og de ønsker å bevare noen av de vakreste stedene på jorden, mest mulig beskyttet mot master. Rett og slett.

 På trykk i VG 21. augugust 2010

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

16 kommentarer

  1. Jeg er Sunnmøring og jeg vil ikke binde meg fast til mastene, da er det jo for sent – men jeg vil sitte i lenke sammen med MANGE andre Sunnmøringer, slik at mastene ikke blir bygget!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Karoline - 22. august, 2010 at 13:50
  2. Det er helt riktig at man skal bygge master i Hardanger og på Sunnmøre for å elektrifisere oljeinstalasjonene i Nordsjøen. Terje Riis Johansen og Jens Stoltenberg har lovet oljebransjen billig strøm dersom de reduserer Co2 utslippet. Dette gjøres ved at man sender gassen til europa som vil brenne denne gassen. Som erstatning får man inn vannkraftstrøm til Norsjøen. Det betyr at man sparer Norge for Co2, men overfører dette til Europa. 95% av den kraften man skal sende over Hardanger skal til instalasjonene i Nordsjøen. Derfor burde oljeselskapene betale for denne utbyggingen. Trolig har de vært i forhandlinger om dette, men oljeselskapene vil trolig ikke ta regningen. De vil heller brenne gassen, som trolig er billigere enn å hente strøm fra fastlandet. Dette medfører at man må få skattebetalerne til å subsidere kraftlinjen gjennom Hardanger dersom man skal legge disse i fjellet, noe som vil være helt unaturlig når Nordsjøen går med stort overskudd hver dag. Dersom dette hadde kommet frem at de rødgrønne sender regningen for dette over på oss forbrukere ville det ha sendt store bølger over dagens regjering. Det betyr at man har ganske mange skulte motiver som ikke kommer frem i denne saken. Det å bygge kabel i Hardanger og andre plasser er ikke noe problem. Her kan man legge kablene i fjellet. Det viser seg også at det er en enklere kabel som kan brukes. Denne kan kobles ut ved behov. Dersom man legger flere kabler i samme tunell vil det ikke være problemer med å koble ut en kabel i forbindelse med vedlikehold etc. Kompetansen på dette finnes, og det er ingen problemer med dette. Det er kun prisen som er forskjellig. Det koster ca 3 ganger så mye med kabel som luftspenn. Dersom det er Norsjøen som skal ha denne strømmen burde de betale for denne kostnaden. Jeg har sjekket ut med profesorer i Trondheim og personer høyt inne i selskaper som driver med dette. De sier at det er ingen problem å legge kablene i fjellet. De har prosjekter i dag som er mye vanskeligere. Når man jobber med denne saken kommer det frem nye argumenter og opplysninger hele tiden. Hadde vært kjekt om man hadde fått informasjon om hva som egentlig ligger bak. Det kommer vel for en dag.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Knut Arild Johansen Dyb - 22. august, 2010 at 14:02
  3. For å ikke snakke om Hardangerbrua. Den er jo styggere og større og mer merkbar enn et par kabler og master.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kent - 22. august, 2010 at 14:51
  4. “Vi” politikere beklager at “vi” har feilbedømt og ikke sett hva som var det beste for Norge når det gjelder gode nok forhold til å få miljøvennlig kraft hjem til alle norske hustander. “Vi” tar det nå innover oss og vil fra per dags dato skjerpe oss, avslutte alle forslag om nye kraftanlegg som demninger og stygge monstermaster i vår felles vakre natur. Og vil heller satse på naturlige energikilder som vindkraftverk til havs, og undersjøiske anlegg, alt gjemt borte fra den naturen vi har og må ta vare på…

    Tenk om det fantes politikere som hadde vært tøffe nok til dette, og ikke bare hadde tenkt på sitt eget sete på tinget… Men dessverre, de finnes ikke, og miljøpartia er dessverre for små til å hevde seg…

    Så, vi ses på barrikadene,
    for starter de å grave, felle et tre, eller begynne arbeidet på fundamentet til disse s.k. Monstermastene, i Hardanger eller Balsfjord, så skal vi sørge for at dette kommer til å koste staten mange mange oljemillioner…

    Og tilslutt, så skjønner de nok at de burde ha gitt opp kampen mot sitt eget folk, for lenge siden…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Gunnar Hildonen - 22. august, 2010 at 15:55
  5. Det er merkelig at brua som er under bygging i Hardangerfjorden ikke får den samme oppmerksomheten som el-mastene!! Brua er jo mye mer synlig.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Svein Erik - 22. august, 2010 at 16:05
  6. Alternativet til bru = ferje! Derfor null motstand, et fritt folk vil ikke staa i koe!
    De vil heller ikke sitte i moerke, bare romantiske naturvernere mener vi skal det.
    Fjordene vaare er severdige fordi det bor folk der!
    Med generasjoners veier, garder, kaier, kraftlinjer mm.
    Nyere norsk histories stoerste politiske skandale er at noen regnskogsbeskyttere fikk den vannvittige ideen at olje/gass-anleggene skulle drives av EL istdet for det de vitterlig pumper opp! HELT UTROLIG!
    dET ER JO UTROLIG AT MANGE IKKE TROR DET!
    Kullgruvene paa Svalbard boer vel derfor stoppes inntil de faar bygget vannkraftverk der oppe – som fryser. For ingen toer vel bygge vindkraftverk? som noen (meget faa) evt vil kunne se mens de beskytter seg mot isbjoern – som derfor maa utryddes ….
    Gla e bor i Thailand som importerer vannkraft fra lutfattige Laos pr monstermaster over Mekong.
    Om noen paa en av sidene skulle finne paa aa protestere ville de bli enten buret inne eller skutt!
    Det siste mest humant og samfunnsokonomisk billigst!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Robert Ostgard - 22. august, 2010 at 17:01
  7. En kan ikke sammenligne disse mastene med Hardangerbroa. Den kommer til å vises godt selvsagt, men den er en estetisk nytelse i forhold til de mastene som pleier stå rundomkring. Det kommer til å bli et imponerende skue når den er ferdig, og folk kommer til å reise dit bare for å se på denne broa. De fleste i Hardanger vil ha bro, men det er kun et fåtall som vil ha master. Det er en stor forskjell.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Viljar Skibenes - 22. august, 2010 at 17:02
  8. Hardanger Kraftlinjer og gassvirksomhet
    Det planlegges for tiden bygging av fire store kraftlinjer i Norge. Det spesielle ved alle disse fire linjene er at de skal plasseres i nærheten av områder hvor store norske gassfelt befinner seg.

    For å si det i klartekst:

    Hardanger-linjen: strømforsyning til Troll-feltet (som er Norges største gassfelt).
    Geiranger-linjen: strømforsyning til Ormen Lange (som er Norges nest største gassfelt). Hammerfest-linjen: strømforsyning til Snøhvit (som er Norges tredje største gassfelt). Trollheim-linjen: strømforsyning til feltene utenfor Trøndelag.

    Situasjonen for gass i Europa er slik at EU antageligvis vil komme til å oppleve begynnende gassmangel i 2011-2012. Samtidig ligger det an til at norsk gassproduksjon kan begynne å flate ut og falle fra 2012. Dette kan føre til en desperat energisituasjon i EU og Europa. Russland og andre land vil heller ikke kunne klare å dekke EUs behov for gass. Norge som gassleverandør vil kunne bli satt under et voldsomt press fra EU:

    http://www.energybulletin.net/node/53656

    Norge akter tydeligvis å opprettholde gassutvinningen og gasseksporten på et veldig høyt nivå for å hjelpe EU. Dette er ikke nødvendig for Norges eget behov feks når det gjelder å finansiere norsk import ved å selge olje og gass. Det ser nærmest ut til at målet til Regjeringen er at Norge skal bli verdensmester i eksportoverskudd pr innbygger.

    Å bygge disse overføringslinjene er kostbare prosjekter. Og det er kanskje tvilsomt om det er nødvendig å bygge alle disse tre kraftlinjene for å sikre den innenlandske strømforsyningen. Men strømforbruket til gassfeltene kan bli så enormt stort slik at det vil bli strømmangel i det distrikt hvor gassfeltene ligger.

    Norske skattebetalere gjør en gedigen jobb for å redde Europa unna energikrise ved å investere i bla nye kraftlinjer. Inntektene fra salg av gass fra disse tre gassfelt havner i hovedsak i oljefondet. Vi får bare håpe at fremtidens pensjonister vil få glede av disse penger. Det blir også spennende å se om vi vil ha glede av disse tre kraftlinjer i fremtiden etter at gassfeltene har blitt tømt ut.

    Alternativt kunne man feks ha bygget jernbane i Norge istedenfor å bygge disse tre kraftlinjene, men olje- og gassutvinningen prioriteres tydeligvis over alt annet her i landet.

    Det planlegges intensiv utvinning av gass fra de tre norske gassfeltene for å dekke EUs behov. Dette vil kreve enorme strømmengder. Strømbehovet for disse tre gassfelt vil til sammen kunne være en god del større enn den strømmengde som Oslo, Bergen og Trondheim samlet bruker. Nå kunne man selvfølgelig ta gass fra feltene for å drive utvinningen, men fordi det vil bli mangel på gass er det bedre å selge gassen og heller ta strøm fra land.

    Nederland har også veldig store gassreserver, men Nederland kan få problemer med å skaffe nok kunstig trykkstøtte til sin gassutvinning. Med strøm fra Norge gjennom dagens kabel fra Norge til Nederland kan dette la seg ordne.

    Ser vi litt fremover kan gassprisene i Europa komme til å bli skyhøye pga knapphet eller mangel på gass. Med høye gasspriser kan gassbransjen ha råd til å betale veldig høye strømpriser. De nye strømlinjene (inkl kabelen til Nederland) kan være med på å spre høye strømpriser utover hele Norge. Og hvor høy vil strømprisen i Norge kunne bli på sikt? Kan det feks tenkes en fordobling eller en fem-dobling av dagens strømpris?

    Man kan få en utjevning av strømprisene i Norge slik at strømprisen i Midt-Norge ikke lenger vil være spesielt høy. Men denne utjevning kan skje på stikk motsatt måte av hva mange tror, strømprisen i hele Norge kan bli like høy som strømprisen i Midt-Norge eller kanskje enda mye høyere.

    Norge er et lite land med stor eksport av olje og gass. Hvis målet hadde vært å forsyne bare eget land med energi hadde situasjonen ikke vært så ille. Men i og med at Norge skal være med på å dekke store deler av EUs behov for energi, kan resultatet bli ganske dramatisk for Norge. Skattebetalerne finansierer de nye strømlinjene, og som takk for innsatsen kan de til gjengjeld måtte betale skyhøye strømpriser.

    Og man kan også miste arbeidsplasser her i landet som følge av dette. En kraftig prisøkning på strøm i Norge kan føre til at aluminiumsindustrien og annen virksomhet flagger ut av landet. Og det er ikke sikkert at gassutvinningen kan erstatte disse arbeidsplasser.

    Hvor ille kan det egentlig bli? Det kan nærmest foregå en årelating av energiressursene her i landet. Istedenfor å snakke om monstermaster bør man kanskje heller snakke om vampyrmaster som bygges for å suge all energi ut av landet. Hollandsk syke er kanskje bare fornavnet på det som nå vil skje i Norge.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Alva Edison - 22. august, 2010 at 19:40
  9. I dag krysser mange kabler fjordene. Det eneste som synes for de som ser godt etter, er noen oransje ballonger. Disse blir borte på de nye kablene som har elektronisk varsling til flytrafikken.
    “Monstermastene” som krysser fjellområder er til svært liten sjenanse. Svært få sunnmøringer ferdes der, og de få som gjør det legger neppe merke til disse. Det er når kraftlinjene skal gå nær bebyggelse det oppstår problemer, spesielt fordi skogen under må fjernes i et bredt belte. Det er heller ikke bra for dem som får linjen rett over hustaket sitt. Ikke bra,
    Konklusjonen blir at dyre fjordkabler er en vits. Hvor mange kan med hånden på hjertet fortelle hvor dagens fjordkryssinger går? Dere legger neppe merke til dem!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tore Sunnmøring - 22. august, 2010 at 19:46
  10. Hvorfor ikke legge kablen i forbindelse med brua?
    (Om den skal legges i sjø eller graves ned må den jo uansett isoleres så godt at en unngå overslag. Da bør det ikke være noen risiko ved å legge den sammen med brua.)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristi - 22. august, 2010 at 19:50
  11. “En kan ikke sammenligne disse mastene med Hardangerbroa.” Vist kan ein samanlikne 45 meter høge straummaster med 200! meter høge brutårn. Atpåtil er den estimerte trafikken omlag 500 bilar i døgeret.

    Det heile dreiar seg om elektrifisering av sokkelen og sist men ikkje minst. Dei siste dagars skinnhellige i politikarstanden vår, kva med ferdige gasskraftverk som står på Mongstad ..men som ikkje kan startast grunna CO2 utslepp er det best at tyskarar og danskar kan styre med.

    Her gjeld det å få statuer og gjetord etter seg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    sjur - 22. august, 2010 at 20:54
  12. Broen er relativt liten i forhold til den 90 kilometer lange og 40 meter brede kraftlinjen, og det finnes heller ikke realistiske alternativer til bro.

    Man trenger derimot ikke master når det finnes høyst realistiske alternativer som ikke ødelegger turistnæringen. På litt sikt vil monstermastene koste Hardanger langt mere enn statens kostnad ved sjøkabel. På lang sikt er det snakk om enorme summer.

    Det er jo også veier i Hardanger, men turistene og andre reiser på veiene og på broen, og nyter utsikten derfra. Man bygger også utsiktspunkter med toalett og slikt på turistveiene, men det er ikke det samme som en kraftlinje bortover den vakre utsikten fra disse stedene.

    Norge har underskudd på kraft alle år med normal nedbør, og vi er avhengig av å importere skitten kraft fra Danmark og Tyskland, hvilket vi har gjort i ganske stor grad i flere tiår. Linjen i Hardanger, enten den er i luft eller vann, gir ikke større produksjon av kraft i Norge. All strøm som skal elektrifisere sokkelen må derfor importeres fra utlandet siden vi ikke skal produsere gasskraft på lang tid.

    Vi importerer altså urenset gass- og kullkraft fra Europa med svinn på ca 10% i transporten, for at vi ikke skal ha urenset gasskraft på vårt eget CO2-regnskap.

    Det er ikke rart at Regjeringen Stoltenberg ikke ønsker uavhengig utredning av noe som helst, og at Miljøverndepartementets høringsuttalelse i Hardanger-saken er unntatt offentlighet. Den er utrolig nok hemmeligstemplet.

    En veldig viktig bieffekt av Hardangersaken er at det generelt settes kraftig søkelys på Norges kraft- og miljøpolitikk, som åpenbart er utgått på dato for lenge siden.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bottom Buzzer - 22. august, 2010 at 23:01
  13. Ej las her om dagen i et elektronikk blad, hvor redaktøren tok tak i mastene, han mente at Nordmenn, som er på verdenstoppen når det gjelder undersjøiske kabler til de fleste formål, har fabrikker som er klare til å produsere fjordkabel.
    på verdenstoppen med offshore undersjøisk overvåking, jobbing med ROV-ubåter, og en flåte mer enn stor nok av villige selskap som kan gjøre jobben med å legge fjordkabel.

    For ikkje å snakke om at man kan legge kablene i jorden, noe som jeg husker fra et skulefag er mindre strålefarlig enn luftspenn!
    Det bør virkelig ikkje være et spørsmål om statnett skal bruke mer penger til å gjøre det her.
    Det sier seg selv, når statnett går med et overskudd på 7 Milliarder i fjor, og øker stadig overskuddet, så har de/vi råd til å bruke ukkurante løsninger!

    Må minne om at Norge har et problem med “Kompisgjengen” som hjelper hverandre til å godkjenne ting uten papirarbeid, SPESIELT i den norske stat!
    Skulle tru vi var i en korrupt stat som rusland, måten det her behandles uten folkets stemme!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Thomas Haugen - 23. august, 2010 at 07:58
  14. Kjøp et flytende atomkraftverk fra Russland og legg det utenfor Bergen. Eller bygg et på land.
    Andre alternativer er vindmøllepark eller bølgekraftverk.

    einar – 23.08.10

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Einar Karlsen - 23. august, 2010 at 08:36
  15. Gass til kontinentet brukes ofte direkte til oppvarming. Virkningsgraden på en slik prosess er typisk minst 80% (brukes den i kombikraftverk kan man nærme seg 60%). Den beste virkningsgraden du kan oppnå med det ypperste av det ypperste gassturbiner på norsk sokkel er 40%. Gjennomsnittet er nok nærmere 30%.

    Så elektrifisering av norsk sokkel vil redusere globale utslipp.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Tom V - 24. august, 2010 at 17:36
  16. Hvorfor forteller de oss ikke sannheten?

    Tilrettelegging for stor eksport samt elektrifisering av Nordsjøen. Hvorfor denne ensidige vektlegging av Bergens kraftbehov? Hvorfor prøver de å føre oss bak lyset? Vi følger spent med på hvordan regjeringen har tenkt å ”flette inn” de egentlige årsakene nå som pressen og andre ruller opp mer fakta i saken.

    Ta en titt på denne artige fremstilling på youtube….. basert på regjeringens pressekonferanse 10. august. Del den gjerne med venner og familie!

    http://www.youtube.com/watch?v=LZWhDfTTE6o

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    detnorskefolk - 5. september, 2010 at 22:51

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00